Rett ut fra terrassen, mot nordøst, ser vi et typisk piemontesisk landskap, små vingårder med snorrette rader av vinranker, silhuettene av tårn og små pittoreske landsbyer på toppen av åsene – og så; i synsranden, lengst borte, som en taggete og ujevn rad av hvite tenner, ligger Alpene. Et mektig syn på klare dager. Piemonte lever virkelig opp til sitt navn – ved foten av fjellene. Et ideelt sted å hvile blikket og la tankene fly. Små assosiasjoner kan vokse seg til lange tankerekker og store problemer kan løse seg opp i ubetydeligheter…
Men utsikten er ikke alltid slik. På varme dager stiger fuktigheten opp fra Posletta og blir til dis som gjemmer bort utsikten til fjellene på en slik måte at du tror fjellene aldri har vært der. Og så er det alle variasjonene; når disen ligger slik at fjellene ser ut til å sveve i det fjerne eller når de dukker opp som mektige overraskelser i korte glimt når skydekket sprekker opp. Aldri det samme synet.
