Drømmen som skapte dette stedet er egentlig et puslespill med et uendelig antall biter. En bit handler om den italienske historien og dens bidrag til tenkning, kunst og utvikling. I denne ligger det en kilde til fordypelse, kunnskap og refleksjon. Du kan benytte deg av denne kilden – eller bare vite at den er der.
En bit handler om den italienske landsbygda der håndverkstradisjonene enda står sterkt, der hver lille landsby har sin baker, sin slakter og vinutsalg. Slik var det i Norge for noen tiår siden. Så kanskje er det en stor bit som heter nostalgi med i denne drømmen – noe om det vi har mistet i eget samfunn – noe Thorbjørn Egner hele tiden minner oss på i fortellingen om Kardemommeby.
En stor bit handler også om en visuell estetikk; mur- og steinhus, velbrukte redskaper, vinranker, landsbyer med tårn, bølgende åser, fjell, tåke… Det er en god opplevelse å oppleve et landskap uten ulike boligblokker, forretningsbygg, fabrikker, lagerhaller og ulike lysende reklameskilt. Dette finner vi i lavere områder langs elevene. Reisen opp i høyden blir en reise bakover i tid til noe som har vært uforanderlig i århundrer.
En del av drømmen handler om å være sammen; om felles opplevelser og om felles måltider. Huset har plass til mange og du kan både stikke deg bort med en god bok eller stå midt i oppe i fellesskapet, kanskje ved bassenget, på terrassen eller rundt kjøkkenøya. I morgen har vi tenkt oss på omvisning i en av Canellis vinkjellere. Hvem blir med?